skip to Main Content

Første etappe: Vi er i gang!

At vi skulle bli en sånn familie som har museum øverst på lista over ting vi vil finne på når vi har en ledig stund sammen, var slettes ikke gitt. Da vi voksne var på den alderen som barna våre er nå, var museum noe av det kjedeligste som tenkes kunne. Nå kunne verken barna eller jeg (mamma) knapt vente på feriestart og museumsbesøk!

Der det før var kjedelige voksne som snakket om kjedelige, nedstøvede ting vi ikke fikk røre, møtes vi nå at blide museumsverter som viser slik en glede over å se deg at du nesten blir litt rørt. Sånn var det i alle fall da vi i to (!) omganger troppet opp på Borgarsyssel museum den siste uka. Vi har savnet Borgarsyssel, som ligger midt i vår egen by, Sarpsborg, og både store og små gledet seg over et endelig åpent museum.

Museum Walle of fame

Både Amadeus (9 ½) og Aamund (7) hadde klare ideer om hva de ville se og gjøre med det samme de kom innenfor portene. Punkt 1: Skaffe påfyll til vår Museum wall of fame over kjøkkendøra! Der samler vi alle inngangsklistremerkene fra museumene vi besøker i løpet av året. Ja, for det var ment å være et ettårig prosjekt for 2020, Museum wall of fame, men Du Vet Hva skjedde og alt ble satt litt på vent, så prosjektperioden er forlenget på ubestemt tid. Kanskje et tips for flere gjennom en spennende museumssommer?

Vi var på Borgarsyssel i museets åpningstid, så alle bygningene var åpne, og det er alltid like spennende å gå inn i andre tider. Andre verdener, så ulik den vi selv lever i, men like fullt gjenkjennelig. Ikke minst inspirerede. En bok som ligger i en av utstillingene i Wegnerbrakka, Vi som koker elektrisk fra 1944, var faktisk så spennende at vi fikk fatt på et makent eksemplar i fjor. Ja, og det kan vi skrive under på, at krisebløtkake med jøssingkrem, fungerer like godt som festmat nå som da. Vi har prøvd! Museum altså; får deg til å finne på de utroligste ting!

Krisebløtkake med jøssingkrem

Den gamle kolonialforretningen er også fryktelig spennende. Særlig ungene, som er født lenge etter at både tiører og femtiøringer forsvant, syns det er moro å titte inn her. Det er litt som på Knerten, og så er det litt som i fortellingene oldeforeldrene deler. Mamma’n, som vokste opp på landet og godt kan huske den gamle landhandleren og spenningen med å velge seg lørdagsgodt for en tikroning, syns det er litt synd at en kolonial som denne nesten bare er å finne på museum, men så har jo tidene også forandret seg. «Var fem kroner dyrt?» Tja … det spørs hva du betalte for? I dag får du vel en slikk og ingenting og må plystre resten.

Vesle Audun på to år syntes at Barnas Gård var veldig spennende. Han kunne konstatere at her hadde de både «øne» (stum h), «door» (som er forkortelse for Teodor, navnet på kanina hjemme) og «bææ». Særlig sauene var så kosete at de antakelig hadde fulgt deg til månen om du bare tilbød kos på veien, og det var tydelig at dyrene var vant med mennesker.

Barnas gård på Borgarsyssel

Samme unge satte en kjedelig stopper for utsillingen Sarpe Diem i Olavshall, så den måtte Amadeus og Aamund litt skuffet la vente til neste gang vi besøker Borgarsyssel all den tid toåringer ikke bryr seg det spøtt om takt og tone når de er overtrøtte. Vi voksne hadde imidlertid sniktittet noen dager i forveien, og ungene har virkelig noe å glede seg til! Borgarsyssel fyller 100 år i år, og utstillingen viste glimt og høydepunkter fra 1920 og fram til nå, tiår for tiår. Det er en sanselig utstilling, og en morsom tidsreise både for den som husker og den som bare har hørt om. Hvordan så verden ut da jeg ble født? Og bestemor?

Men, før familiens yngste måtte hjem for en lur, rakk vi å spille oss gjennom museumsstafetten! Ved hjelp av QR-scanner fikk vi tilgang til oppgavene, og oppgavene var gjennomførte og gode. «Dette var vanskelig», mente Aamund på, men egentlig var det bare litt å bryne seg på, og det gir vi tommel opp for alle sammen! Nå skal jeg ikke røpe verken oppgaver eller løsninger, men det var lærerikt gjort morsomt! Både ungene og jeg fikk frisket opp kunnskap og også fylt på litt, og medaljer for vel gjennomførte oppgaver var en fin belønning.

Borgarsyssel er dessuten et av de museene som bonusoppgaver om man bare passer på å besøke museet i åpningstid, og det syns jeg virkelig at du burde gjøre, så mye fint de har å by på her. Ikke minst har de kjempegod mat her, og man kan få både mettende lunsj og nydelig kaffimat. Vi er nok litt partiske, sarpinger som vi er, men Borgarsyssel er et flott og levende museum. Enda så ofte vi er innom, er det alltid noe nytt å oppdage og å undre seg over, eller en hyggelig prat å slå av med museumsvertene der. Ja, også tårnet da, som tar deg opp som på et byens tak. Derfra er det god utsikt over hele byen og enda litt til. Om vi ser de andre museene derfra er heller usikkert, men på søndag er vi klare for en ny etappe i museumsstafetten. Hvor hen er ennå ikke bestemt, men følg med på ambassadørbloggen her, så skal du se vi røper det om ikke så lenge! I mellomtiden så kan du kanskje gjøre unna en etappe du også? Det er veldig gøy – vi lover! (Også er vi veldig spent på hvilke oppgaver neste museum skjuler!)

Museumshilsen fra Audun, Aamund, Amadeus, Camilla og Svein