skip to Main Content

Fjerde etappe: På Østfolds grense

Det er alltid som om lekelysten slår litt inn hver gang vi passerer de enorme portene inn til Fredriksten festning i Halden. Det er så mye å se på og utforske og ikke minst: Enorm plass å gjøre det på! Likt ingenting annet av moderne bygninger, troner festningen over byen og forteller om en tid som er litt vanskelig å forestille seg.

Fredriksten festning

Gapestokken, like ved inngangen, ikke minst. En slags offentlig skammekrok; Aamund (7) og Amadeus (9½) ser ikke ut til å vite helt hvorvidt de skal tro på det mamma og pappa forteller. «Måtte de stå der? Hvor lenge? Bare for det?» Det er med litt skrekkblandet fryd de prøver klenodiet, men de betrygges av at innretningen er tilpasset voksne kropper. Deres barnehender glir lett ut av gapestokken, så «det er ikke noe problem å rømme!»

I gapestokken på Fredriksten festning

Fredriksten festning har helt klart det vi kan kalle et historisk sus. Inne i museets lokaler får vi virkelig anledning til å kjenne på dette suset. Det er en utrolig spennende utstilling der inne i de kjølige murbygningene. Karl 12.s yndlingshund, Pompe, leder barna gjennom utstillingen, og gir dem muligheter til både undring og utforskning. En hyggelig museumsvert svarer mer enn gjerne på spørsmål vi måtte ha, og hadde virkelig ikke Karl 12.undertøy på?

Karl 12.s klær

Mens vi innendørs befant oss på tidlig 1700-tall, hendte det litt av hvert utendørs. Da vi gikk ut av museet, med en klar plan om å reise videre til Rød Herregård i selvsamme Halden, ble vi møtt av noe som i en annen tid kunne blitt forvekslet med kanonenes drønn, men som i 2021 ikke var annet enn et skikkelig uvær. Tordenværet rullet innover byen, og fra festningens høyde var det i grunnen litt av et syn. Vi stod i en portgang, sammen med en rekke andre museumsgjengere, i ly for regnet, og avgjorde at her måtte det endringer til i planene. Rød Herregård er alldeles nydelig, men vi ville gjerne oppleve den i solskinn. Særlig siden mye der er utendørs. Så, hva nå?

Østfold er stort, og museene mange. Da stafettmedaljene på Fredriksten var samlet, satte vi kurs mot Ørje og Kanalmuseet der. Det er et stykke og kjøre, men du verden så pent det er med skau, små vann og vakre gårder. Hadde været vært bedre, turen ikke fullt så spontan og badetøyet vært med, er det ikke fritt for at det hadde blitt en stopp underveis. Ja, eller ved idylliske Rødenessjøen, like ved Kanalmuseet. Men, regnet falt over Ørje også denne søndagen, så vi holdt oss til museet, og det er absolutt spennende nok!

Kanalmuseet, Ørje

Også ved Kanalmuseet er tømmerfløting et tema. Haldenvassdraget har hatt sine kubikk med tømmer flytende gjennom, det også. Museet skildrer også et yrende dyreliv, og våre tre speidergutter syns det er spennende å se alle de utstoppede dyrene rundt omkring. Siden vi selv bor slik til at skauen er nærmeste nabo, er graden av gjenkjennelighet høy, men virkelig å kunne studere gaupa vi ellers bare kan se spor av, eller å se hvor mange dyrespor en kjenner igjen er likevel veldig gøy!

Ulv, Kanalmuseet, Ørje

Ikke bare er skauen nærmeste nabo, men også Glomma. Derfor er det veldig spennende på Kanalmuseet å lære mer om livet i ferskvann. Hvilke fisk lever der? Fugler i omegn? Kan vi kjenne igjen noen? De har en spennende avdeling med akvarier og interaktive plansjer, og det hele er levendegjort på en måte slik at du kan ta alle sanser i bruk.

Akvariet på Kanalmuseet

Og levende museer, det er så gøy! Museer der vi kan lære og oppleve ikke bare gjennom tekst på små plakater, men ved å ta på, lukte på, lytte til, spørre om, … Kanalmuseet er absolutt et sånt et, i likhet med så mange andre av museene vi så langt i sommer har besøkt.

Halden, Ørje; veien videre hjem til Sarpsborg går via Mysen, og det er klart at da måtte vi selvsagt ta med oss museumsstafettoppgavene på Folkenborg også! På Folkenborg er dessverre bygningene lukket i sommer, men vi har vært der mange ganger før og kan forsikre at det er absolutt et vakkert og spennende museum, det også. Vakkert er det i alle fall ute også, og på en godværsdag kunne det være hyggelig å ha med seg en piknikkurv i hagene der.

På museum

Halden, Ørje, Mysen. Det ble en stafettetappe i Østfolds ytterkanter denne regntunge søndagen i juli. Tett på grensen. Mye tid i bil, ja, men det er litt koselig, det også, den gode, gamle søndagsturen. Det ble en innholdsrik dag, med tre museer og dertil mange medaljer innkassert på stafettkontoen til hver av ungene. De ivrer etter flere, så vi får se hvor turen går i neste innlegg! Inntil det er klart, ønsker vi deg en fin museumssommer videre.

Museumshilsen fra Audun, Aamund, Amadeus, Camilla og Svein